Warning: fopen(cache/b268c5198fd16d86b545833373ab1abf.cache) [function.fopen]: failed to open stream: Permission denied in /home/opony365/domains/opony365.com/public_html/wpedia/cache.inc.php on line 89

Warning: fputs(): supplied argument is not a valid stream resource in /home/opony365/domains/opony365.com/public_html/wpedia/cache.inc.php on line 90

Warning: fclose(): supplied argument is not a valid stream resource in /home/opony365/domains/opony365.com/public_html/wpedia/cache.inc.php on line 91

Warning: fopen(dane.txt) [function.fopen]: failed to open stream: Permission denied in /home/opony365/domains/opony365.com/public_html/wpedia/strona.php on line 231

Warning: flock() expects parameter 1 to be resource, boolean given in /home/opony365/domains/opony365.com/public_html/wpedia/strona.php on line 235

Warning: fclose(): supplied argument is not a valid stream resource in /home/opony365/domains/opony365.com/public_html/wpedia/strona.php on line 236
Nord-Amerika - www.wpedia.opony365.com

Wikipedia



Szukaj:


reklama3
Wybierz język: ar | id | bg | ca | ceb | cs | da | de | et | en | es | eo | fr | he | hr | it | ko | lt | hu | nl | ja | no | pl | pt | ru | ro | sk | sl | sr | fi | sv | te | tr | uk | zh

Nord-Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

reklama1
Gå til: navigasjon, søk

Nord-Amerika

Kart over det Nordamerikanske kontinentet

Areal 24,490,000 km²
Folkemengde 514,600,000
Land 23
Territorier 14
Språk engelsk, spansk, fransk, med flere.
Tidssoner Fra UTC -3:00 (Nuuk, Grønland) til UTC -10:00 (Hawaii, USA)
Største byer
1. Mexico by
2. New York City
3. Los Angeles
4. Chicago
5. Toronto
6. Houston
Se også regionen Nord-Amerika

Nord-Amerika er det tredje største kontinentet i areal, og det fjerde største i innbyggertall. Det er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, det Karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest.

Nord-Amerika okkuperer den nordlige delen av landmassen som er vanligvis referert til som «den nye verden» – den vestre hemisfære. Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika.

Innhold

[rediger] Geografi

Det nordamerikanske kontinentet blir ofte delt opp i følgende subkontinenter:

[rediger] Land i Nord-Amerika

Land eller
territorium med flagg
Areal
(km²)
Innbyggere
(2005)
Innbyggere
(per km²)
Hovedstad valuta
Anguilla (Storbritannia) 3&502&102&102 3&504&13254&13 254 3&502&129.9&129,9 The Valley Østkaribisk dollar
Antigua og Barbuda 3&502&443&443 3&504&68722&68 722 3&502&155.1&155,1 St. John's Østkaribisk dollar
Aruba (Nederland) 3&502&193&193 3&504&71566&71 566 3&502&370.8&370,8 Oranjestad Arubansk florin
Bahamas 3&504&13940&13 940 3&505&301790&301 790 3&501&21.6&21,6 Nassau Bahamansk dollar
Barbados 3&502&431&431 3&505&279254&279 254 3&502&647.9&647,9 Bridgetown Barbadisk dollar
Belize 3&504&22966&22 966 3&505&279457&279 457 3&501&12.2&12,2 Belmopan Belizisk dollar
Bermuda (Storbritannia) 3&501&53&53 3&504&65365&65 365 3&503&1233.3&1 233,3 Hamilton Bermuda dollar
De britiske jomfruøyene (Storbritannia) 3&502&153&153 3&504&22643&22 643 3&502&148.0&148,0 Road Town Amerikansk dollar
Canada 3&506&9984670&9 984 670 3&507&32805041&32 805 041 3&500&3.3&3,3 Ottawa Canadiske dollar
Caymanøyene (Storbritannia) 3&502&262&262 3&504&44270&44 270 3&502&169.0&169,0 George Town Caymansk dollar
Costa Rica 3&504&51100&51 100 3&506&4016173&4 016 173 3&501&78.6&78,6 San José Colón
Cuba 3&505&110860&110 860 3&507&11346670&11 346 670 3&502&102.4&102,4 Havana Peso
Dominica 3&502&754&754 3&504&69029&69 029 3&501&91.6&91,6 Roseau Østkaribisk dollar
Den dominikanske republikk 3&504&48730&48 730 3&506&8950034&8 950 034 3&502&183.7&183,7 Santo Domingo Peso
El Salvador 3&504&21040&21 040 3&506&6704932&6 704 932 3&502&318.7&318,7 San Salvador Amerikansk dollar
Grønland (Danmark) 3&506&2166086&2 166 086 3&504&56375&56 375 3&498&0.026&0,026 Nuuk Danske kroner
Grenada 3&502&344&344 3&504&89502&89 502 3&502&260.2&260,2 St. George's Østkaribisk dollar
Guadeloupe (Frankrike) 3&503&1780&1 780 3&505&448713&448 713 3&502&252.1&252,1 Basse-Terre Euro
Guatemala 3&505&108890&108 890 3&507&14655189&14 655 189 3&502&134.6&134,6 Guatemala by Quetzal
Haiti 3&504&27750&27 750 3&506&8121622&8 121 622 3&502&292.7&292,7 Port-au-Prince Gourde
Honduras 3&505&112090&112 090 3&506&6975204&6 975 204 3&501&62.2&62,2 Tegucigalpa Lempira
Jamaica 3&504&10991&10 991 3&506&2731832&2 731 832 3&502&248.6&248,6 Kingston Jamaicanske dollar
Martinique (Frankrike) 3&503&1100&1 100 3&505&432900&432 900 3&502&393.5&393,5 Fort-de-France Euro
Mexico 3&506&1972550&1 972 550 3&508&106202903&106 202 903 3&501&53.8&53,8 Mexico by Meksikansk peso
Montserrat (Storbritannia) 3&502&102&102 3&503&9341&9 341 3&501&91.6&91,6 Plymouth Øst-karibisk dollar
Navassa-øya (USA) 3&500&5&5 2&0&0 2&0&0
De nederlandske Antillene (Nederland) 3&502&960&960 3&505&219958&219 958 3&502&229.1&229,1 Willemstad Antilliansk gylden
Nicaragua 3&505&129494&129 494 3&506&5465100&5 465 100 3&501&42.2&42,2 Managua Córdoba
Panama 3&504&52853&52 853 3&506&2498717&2 498 717 3&501&47.3&47,3 Panama City Balboa
Puerto Rico (USA) 3&503&9104&9 104 3&506&3916632&3 916 632 3&502&430.2&430,2 San Juan Amerikansk dollar
Saint Kitts and Nevis 3&502&261&261 3&504&38958&38 958 3&502&149.3&149,3 Basseterre Østkaribisk dollar
Saint Lucia 3&502&616&616 3&505&166312&166 312 3&502&270.0&270,0 Castries Østkaribisk dollar
Saint-Pierre og Miquelon (Frankrike) 3&502&242&242 3&503&7012&7 012 3&501&29.0&29,0 Saint-Pierre Euro
Saint Vincent og Grenadinene 3&502&389&389 3&505&117534&117 534 3&502&302.1&302,1 Kingstown Østkaribisk dollar
Trinidad og Tobago 3&503&5128&5 128 3&506&1088644&1 088 644 3&502&212.3&212,3 Port of Spain Trinidad og Tobago-dollar
Turks- og Caicosøyene(Storbritannia) 3&502&430&430 3&504&20556&20 556 3&501&47.8&47,8 Cockburn Town Amerikansk dollar
USA[1] 3&506&9629091&9 629 091 3&508&300165500&300 165 500 3&501&30.7&30,7 Washington, D.C. Amerikansk dollar
De amerikanske jomfruøyene (USA) 3&502&352&352 3&505&108708&108 708 3&502&308.8&308,8 Charlotte Amalie Amerikansk dollar
Total 24 486 305 518 575 412 21,0

[rediger] Klima

Omtrent all jordas klimasoner er representert i Nord-Amerika. Det arktiske klimaet dekker et stort område fra Alaska til Labrador. Der finnes det Tundra, og isen på Hudsonbukta ligger til langt utpå sommeren. Sør for dette er det et belte tvers over Nord-Amerika med skog og temperert klima, bl.a. en stor del rundt de store sjøene. Videre sørover kan vi finne noe som man kan kalle steppeklimaer, som mange andre vil kalle for prærier. Videre har vi ørkenklima i Rocky mountain-høylandet, monsunlignende klima med sommerregn og tørrere perioder om vinteren nordvest for Mexicogolfen, subbtropisk klima over Sør-Mexico og Florida-området, samt mildt middelhavsklima med sommertørke og vinterregn i California. I Sentral-Amerika og Vestindia finnes tropisk klima. I det indre av Nord-Amerika er sommeren veldig varm og vinteren tøff. Kald vind fra de arktiske strøka i nord har fritt løp sørover det enorme slettelandet helt til Mexicogolfen. Temperaturen skifter til mye sterkere enn i Europa. Temperatursprang på over 30 grader i løpet av en dag er ikke uvanlig. Langs stillehavskysten i nordvest er det utprega kystklima lignende det på vestlandet, men med enda større nedbørmengder. Ellers er meridianen 100 grader vest et skille mellom nedbørrikt østområde fra 700 til 18 000 millimeter årlig, og tørrere strøk vestenfor, store deler under 250 millimeter.

[rediger] Planteliv

Plantelivet i Nord-Amerika oppviser en kort sagt utrolig artsrikdom og variasjon sammenlignet med hva vi finner f.eks. i Europa. Årsaken til dette er noe av det forskjellige miljøet innen verdensdelen, fra reint arktiske forhold i Alaska og det nordlige Canada til tropiske forhold i de sørlige deler, fra regnskog noen av de tørreste ørkenstrøk f.eks. i Sahara. En annen viktig årsak til det rike plantelivet i Nord-Amerika finner vi f.eks. i floraens historiske utvikling. Ved vekslende klimaforhold, F.eks. under istidsperiodene tertiær og kvartær, har nok vegetasjonsgrensene og grensene for de enkelte plantearter variert atskillig i nordsør retning. Men mens vi i Europa, hvor de østvest-løpende fjellkjedene demte opp for plantevandringene, fikk en forringelse av floraen, var det ingen sånne hindringer i veien i Nord-Amerika hvor de større fjellkjedene går sørover. Vegetasjonen varierer fra arktisk tundra i nord, store områder med barskog i Canada og i veststatene i USA, områder med sommergrønn løvskog i øststatene i USA, eviggrønn lavvokst krattskog som blir kalt Chaparral, og er i California. Og det sør Oregon, og steppe- og ørkenvegetasjon i sentrale og sørvestlige deler av USA. –På høyslettene i nordlige Mexico har vi ørkenvegetasjon hvor særlig kaktusarter er rikt representert. I det sørlige Mexico har vi vestsubtropisk og montan regnskog, i østtropisk regnskog og savanne-områder. I Rocky mountains og i de andre høyere, parallelle fjellkjedene går arktiske plantearter ganske langt mot sør.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Change language: All | الررب٩ة | Bahasa Indonesia | Бѩлгарски | Català | Cebuano | Ħesky | Dansk | Deutsch | Eesti | English | Español | Esperanto | Français | עברית | Hrvatski | Italiano | 핶국어 | Lietuvių | Magyar | Nederlands | 旡涬誵 | Norsk (bokmál) | Polski | Português | Русскиб | Română | Slovenīina | Slovenšīina | Српски / Srpski | Suomi | Svenska | తెలుగు | Tárkçe | УкраїнсѦка | 中文
reklamastopka1
Wikipedia jest zarejestrowanym znakiem towarowym Wikimedia Foundation
Wszystkie materiały pochodzą z Wikipedii, obięte są licencją GNU Free Documentation License